Det må jo være greit noen ganger, å kjøpe en gave til seg selv…helt uten grunn ! Jeg har jo gått på kurs å lært å lage dumplings hos Altasiatisk , skulle gå på sushi-kurs også..men så kom koronaen å satte en stopper for det..
Så da spørs det om di får tid til å ha noen kurs igjen… men nå har jeg jo boka og kan prøve meg litt frem på egenhånd. Skal ikke skryte på meg at jeg lager mye spennende mat..men tenker jeg blir inspirert til å gjøre det nå ..håper i alle fall det !
Dette var på ungdomsskolen i 7. kl… Jeg ser jo ut som et barn syns jeg nå..men følte meg sikkert som en ungdom den gangen… Jeg var den yngste i klassen så hadde nok ikke fylt 13 år enda på dette bildet (jeg fyller år i desember)..så var jo ikke tenåring riktig enda da..
Jeg var sånn midt på treet skoleflink , men veldig pliktoppfyllende og grei å ha med å gjøre..tror jeg..
Lagde et innlegg om klassen min tidligere , det kan du se her… _bklassen_
Ellers dreiv jeg med langrenn, passa unger (som jeg elska å gjøre) og var sammen med venner.. helst bestevenninna mi.. om sommeren sykla vi ned i sentrum og kjøpte Lollipopp i kiosken…fin tid..
Jeg husker ikke ungdomstida som ei vanskelig tid, som jeg vet mange gjør…Selv om jeg aldri har følt meg som en “ener”har jeg alltid hatt et godt selvbilde..
Jo en ting sleit jeg litt med… fett hår… #ego #mjøndalen
Nå om dagen (med korona) er det mange som savner å reise til sydligere strøk vet jeg… For meg har det vært sånn di siste elve åra..ingen reising til andre land.. I 2010 var mannen og jeg en tur til Korfu..et veldig flott sted.. men turen var i grunnen helt grusom siden formen min var så elendig..
Hadde allerede slitt med utmattelse et par år på den tida.. uten å fått greie på hva det var, og var fremdeles i jobb, .. skulle prøve å se om ei uke med sol og varme kunne hjelpe..men sånn ble det ikke.. Var vel rett etter denne turen jeg fikk diagnosen ME (skrev om det i dagens forrige innlegg usynlig-syk )
Jeg vet at mange får energi/påfyll av å ta slike turer når di er syke/har plager..men for meg er det bare med på å tappe enda mer energi om turen blir for lang..eller det er for mange mennesker eller opplevelser på kort tid..
Så da har det bare blitt sommerferie i Norge etter dette.. helst ikke mer enn, en til en og en halv time i bil.. Aller helst til Åsgårdstrand som ligger en snau time herfra og er et veldig lite og rolig sted. et innlegg fra en ferietur dit finner du her.idyll-i-asgardstrand
Nå tenker jeg ikke på utenlandsturer en gang…er bare veldig glad når jeg har en god dag eller en positiv turopplevelse her hjemme !
Noen bilder fra Korfu i 2010.. Så får vi se da om det noen gang blir en tur ut av landet igjen..
Med litt farger og et smil SER det jo ikke så ille ut..
Noen små rusleturer i nærheten av hotellet fikk vi til..
Bekymringsrynka er på plass..ikke gøy å være dårlig så langt unna hjemme..
Blei “veldig”mye hviling..
Sliten men lykkelig over at vi skal reise hjem igjen…(ser litt tafatt ut han på krakken bak meg også..hehe..) #korfu #utmattelse
Har jo skrevet litt om at jeg har ME (utmattelse)før, her bl.a.._slitenhet_ved_me Men siden jeg starta å blogge for å gi livet mitt et “snev”av den energiske “jenta”jeg en gang var..blir det mye smil,fargerike bilder og antrekk her på bloggen min.. (har fått noen tilbakemeldinger i løpet av livet om at jeg virka over gjennomsnittet “sprudlende”og energisk )
Men siden utmattelsen er en så stor del av hverdagen min er det jo greit å nevne den noen ganger… Sånn i gjennomsnitt ligger jeg 6-7 timer på sofaen/godstolen i løpet av en dag..Ikke fordi jeg jeg koser meg så veldig med det, men fordi jeg ikke orker noe annet.. Har heldigvis oppdaget podkast.. noe som får tida til å gå litt fortere..
Har jo hatt diagnosen ME siden 2010.. De første fem åra var det ikke mulig å en gang ta en tur til Drammen.. Nå blir det jo stort sett en kafè-tur dit eller et annet sted i nærheten så si hver uke.. Så selv om det går sakte ( veldig opp og ned) har det jo grovt sett vært en liten fremgang..
Det er nok slik for mange at selv om det ser ut som alt er “tipp topp”på bilder..kan hverdagen være noe helt annet..
Noen dager gjør man ting på tross av lite energi og smerter.. når man er syk over så mange år og det har blitt “den nye hverdagen”..har man ikke noe annet valg..
Om man er mindre syk enn di som er sengeliggende hele tiden med slike sykdommer, eller om folk takler det ulikt får man jo aldri vite..for ingen kjenner andres utfordringer slik man kjenner sine egne..
