Om det å være fornøyd med seg selv ,eller ikke (og denne gangen er det om utseende,får ta personligheten en annen gang)
Det er mange som skriver om at det er viktig å være fornøyd med seg selv,og det er det jo så klart.
Jeg tenker ,i allefall for min del ,men regner med det er flere som kjenner seg igjen , det er ikke enten eller ,men både og.
Noen ganger er jeg veldig positiv til meg selv ,andre ganger er jeg “drit”misfornøyd.
Og noen ting ved mitt utseende syntes jeg er bra,andre ting er i mine øyne mindre bra.
Kan jo nevne noen negative (Bare for å gjøre dere oppmerksom på det…dumt kanskje..hehe..)
Tynt hår ! Sinnarynke ! “Henge” kjaker !(syntes heldigvis ikke når jeg smiler )Kort hals ! Litt lut holdning ! Litt rett midje !….Bare for å nevne noe.
Noen ting jeg er fornød med (heldigvis noen av dem også.)
Fine øyne ! Fint smil ! Fin ansiktsform ! Pene hender ! Lange bein ! Bl.a
Men det viktigste er at jeg uansett har et godt selvbilde.(Er vel derfor jeg tør å nevne mine “svakheter”)
Syntes bildene her illustrerer litt hva jeg mener (Fra Norsk ukeblad 2012 )
og så stortrives jeg foran kamera (nå også bak..hehe.)
Om man velger å blogge må man tåle at noen sikkert syntes man burde latt det være,og særlig jeg som har ME kanskje.
Men det vil alltid være noen som mener noe om det du gjør. Og når jeg gjør noe slikt som å blogge , tenker sikkert noen hvordan orker hun det ,
men hadde jeg ikke gjort det hadde vel noen sagt ,du må jo prøve å gjøre noe.
Men jeg tror helt sikker man blir mer sårbar av å “by på seg selv “.Men å være sårbar gir deg faktisk en mye bedre innsikt om deg selv.
Du går noen runder skal,skal ikke og ved å ta et standpunkt til hva man velger ,blir man et lite hakk sterkere til neste gang.
Jeg har forøvrig et godt selvbilde og tror mange syntes det er gøy at jeg har begynnt med dette (så får jeg se hvor lenge jeg fortsetter …i allefall så lenge det gir MEG noe.)
Jeg har valgt å skrive inlegget i jeg form,liker best å fortelle hva jeg tenker om ting…da kan jo ingen si i mot..hehe
…Jeg kunne blogget om barn med “spesielle behov”..noe jeg er svært opptatt av og kan mye om,men det ville blitt for omfattende ,for mye tekst osv.
…Jeg kunne blogget om gatemote,men det hadde jo krevd at jeg måtte reise mye rundt
…jeg kunne tatt opp temaer som pels eller miljø,men det hadde krevd mye dokumentasjon,og muligens skapt debatt (noe som hadde blitt for krevende akkurat nå.)
…Jeg kunne ramse opp en haug med temaer,som jeg forhåpentligvis kan skrive om senere.
Men akkurat slik det er nå,er jeg veldig fornøyd med å kunne skrive om små ting ,som:
…Mine tanker.
…Mine klær.
…Trær i hagen.
…Baking.
…Turer til Bragernesåsen og Ypsilon…og i løpet av sommeren ,forhåpentligvis et par Oslo turer.
Dette er ikke et klage innlegg, jeg er faktisk veldig positiv .Og det at jeg blogger gjør at jeg fortsatt kan bruke kreativiteten min.
Her om dagen tok jeg en kaffe med ei god venninne ,jeg fortalte at jeg hadde startet med å blogge(hun er ikke på fb,så hadde ikke fått det med seg)
Jeg sa at jeg tenkte mye over at mange sikkert syntes det var tåpelig at jeg legger ut så mange bilder av meg selv.
Jeg lo selv så mye at jeg nesten ikke klarte å snakke ,da jeg fortalte at jeg hadde lagt ut bilder av “billig armbånda” mine og Anorakken min hengende på ei nedslitt dør og det som værre var…
Jo, han syntes det var bra at jeg hadde opprettet en blogg helt uten hjelp.
Men så sa han også ,men..du må slutte med å SNAKKE DEG NED hele tiden.Da jeg så etter kunne jeg jo være enig med han i det.
Noen eks:
…jeg er ingen mote ekspert altså.
..har ingen erfaring med blogging,så blir sikkert et dårlig forsøk
…nå skal jeg plundre litt med å få teksten under
…om noen skulle ha interesse av å lese bloggen
..bloggen bærer preg av at jeg er amatør..osv..osv..
Hadde jeg starta med å selge boller, hadde det jo ikke vært særlig lurt å reklamere med .GANSKE GODE BOLLER eller JEG ER IKKE SÅ FLINK TIL Å BAKE ALTSÅ.
Så sa han en ting til ….også må du slutte med å skrive på sånne prikkete linjer………Men det er jo fordi jeg er så dårlig med komma og punktum…oj.der SNAKKA JEG MEG VISST NED IGJEN!
Tanken slo meg da vi var innom en kafè,med aviser til utlån .
Om jeg har en avis ,forter jeg meg å legge den på plass så noen andre kan låne den,men har opplevd flere ganger at andre har den liggende på bordet til de går(så har man ikke lyst til å spørre heller ,de kan jo ha hatt den med seg.)
Helt fra jeg var barn/ungdom har jeg vært slik ,tenkt på hva andre føler…”er ikke så farlig med meg ,liksom”
Om vi skulle ha lagspill e.l på skolen og jeg var den som valgte tok jeg som regel de svakeste,selv om jeg da kom på taperlaget ,det var et mindre problem for meg enn å skuffe noen.
Var jeg på besøk hos bestemor og hun spurte om jeg ville ha eple eller pære ,sa jeg at det var det samme ,selv om jeg helst ville ha et eple f.eks,for tenk om hun blei lei seg om jeg tok det hun hadde minst av
(men hun gjennomskuet meg nok,for hun sa ,nei det er ikke det samme,si hva du har lyst på)
Om jeg hadde samla flasker (som man gjorde da jeg var ung )likte jeg ikke å gå i butikken å pante dem,de som jobba der kunne jo bli skuffa siden jeg bare skulle ha penger for flaskene og ikke kjøpe noe.
Kom det noen nye på skolen syntes jeg at det var min oppgave å prate med dem .
Fortsatt er jeg sånn at om jeg er sammen med flere så syntes jeg det er min plikt å få med de som ikke er med på sammtalen,finne et tema alle kan si noe om osv.
Jeg har meget godt selvbilde og god selvtillit,så det er ikke for å bli likt eller for å få venner…
Kanskje det er mange som tenker som meg ,bare at det er sjelden jeg treffer på de som er sånn
Jeg er ikke spesiellt snill altså….
NOEN GANGER TENKER JEG,BURDE JEG FORANDRE MEG….NEI JEG TROR IKKE DET…DA ER JEG JO IKKE MEG LENGER !
