Tanken slo meg da vi var innom en kafè,med aviser til utlån .
Om jeg har en avis ,forter jeg meg å legge den på plass så noen andre kan låne den,men har opplevd flere ganger at andre har den liggende på bordet til de går(så har man ikke lyst til å spørre heller ,de kan jo ha hatt den med seg.)
Helt fra jeg var barn/ungdom har jeg vært slik ,tenkt på hva andre føler…”er ikke så farlig med meg ,liksom”
Om vi skulle ha lagspill e.l på skolen og jeg var den som valgte tok jeg som regel de svakeste,selv om jeg da kom på taperlaget ,det var et mindre problem for meg enn å skuffe noen.
Var jeg på besøk hos bestemor og hun spurte om jeg ville ha eple eller pære ,sa jeg at det var det samme ,selv om jeg helst ville ha et eple f.eks,for tenk om hun blei lei seg om jeg tok det hun hadde minst av
(men hun gjennomskuet meg nok,for hun sa ,nei det er ikke det samme,si hva du har lyst på)
Om jeg hadde samla flasker (som man gjorde da jeg var ung )likte jeg ikke å gå i butikken å pante dem,de som jobba der kunne jo bli skuffa siden jeg bare skulle ha penger for flaskene og ikke kjøpe noe.
Kom det noen nye på skolen syntes jeg at det var min oppgave å prate med dem .
Fortsatt er jeg sånn at om jeg er sammen med flere så syntes jeg det er min plikt å få med de som ikke er med på sammtalen,finne et tema alle kan si noe om osv.
Jeg har meget godt selvbilde og god selvtillit,så det er ikke for å bli likt eller for å få venner…
Kanskje det er mange som tenker som meg ,bare at det er sjelden jeg treffer på de som er sånn
Jeg er ikke spesiellt snill altså….
NOEN GANGER TENKER JEG,BURDE JEG FORANDRE MEG….NEI JEG TROR IKKE DET…DA ER JEG JO IKKE MEG LENGER !
