Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg er så flink til å kjøpe av gateselgere eller putte penger i koppen til tiggere…men av og til gjør jeg det. Og i dag kjøpte jeg =Oslo av en som sto på Liertoppen da vi var der å handlet… så ønska vi hverandre god helg videre og han smilte og så fornøyd ut…
Også fikk jeg noe interessant og lese da jeg spiste grøten min…..
#erlikoslo #risengrynsgrøt
Orda på bildet under her sto inne i bladet og det er jo veldig sant…jeg har blitt flinkere til å nikke og smile selv om jeg ikke kjøper eller gir noe..
#medmenneske #liertoppen #blogg
20 kommentarer
Nå er jeg litt sliten, og kom på en ganske traumatiserende opplevelse, fra da jeg var barn.
Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, flytta fra Sætre, til Nevlunghavn, våren 1975, (må det vel ha vært).
Det året jeg fylte fem år.
(Noe jeg gjorde 25. juli 1975, da).
Men året før.
Så kjørte jeg og mora mi, (Karen Ribsskog), og søstera mi, (Pia Ribsskog), og stefaren vår, (Arne Thormod Thomassen), fra Larvik, for å besøke Ingeborg og Johannes, på Sætre da.
Jeg tror det må ha vært det året jeg fylte fire år.
Og jeg skulle bo på rommet til onkel Martin.
Jeg krabba under senga der, og sånn, og fant et kronestykke og en femti-øring.
Noe som var ganske mye penger, for en fire-åring, i 1974.
Og jeg spurte, om jeg kunne få de pengene.
Jeg spurte bestemor Ingeborg da.
Og de fikk jeg vel.
Og på søndagen, da vi skulle kjøre tilbake til Larvik.
Så fikk mora mi, Karen Ribsskog, vår stefar da, Arne Thormod Thomassen, til å stoppe, i en kiosk, i en trebygning, like ved byggefeltet, på Sætre, hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes bodde da.
Og da gikk jeg inn i kiosken, og stilte meg i køen.
Men de som betjente, i kiosken, de bare ignorerte meg.
I 15-20 minutter kanskje.
Mens alle de andre der gikk forbi meg i køen.
Ingen spurte meg hva jeg skulle ha.
Før mora mi kom inn der, etter 15-20 minutter, og klagde på de i kiosken.
Men jeg ‘frøys’ jo liksom, og fikk liksom sjokk da.
Av den her utfrysinga og ignoreringa og mobbinga.
Eller hva man skal kalle det.
Så jeg ble vel aldri den samme, glade gutten, igjen, etter dette.
Men men.
Jeg har tenkt seinere, om f.eks. bestemor Ingeborg, har prata ‘dritt’ om meg, til noen i den kiosken, (kanskje gjennom noe Johanitterorden-bekjentskap), og fått de til å ‘kødde’ med meg.
Kanskje bestemor Ingeborg syntes det var dårlig oppførsel av meg, at jeg krabba rundt og fant mynter på rommet til onkel Martin, (som ikke var hjemme da), og skulle straffe meg, på en ondskapsfull måte, gjennom noe nettverk, ved å lage noe plott, og gå bak ryggen på meg?
Jeg husker at bestemor Ingeborg, (og også bestefar Johannes vel), på Sætre, kunne sitte og observere, (ganske nøye vel), hvordan jeg og min søster Pia, ville leke, sammen med en gutt, på vår alder, (vi var vel kanskje 2-3-4 år da), som av en eller annen grunn var der.
Så dette var et ubehagelig ‘flash-back’, å få nå, det er helt sikkert.
Jeg lurer på hva som kan ha fått de som jobba i den kiosken, til å være så ondskapsfulle?
Det var ihvertfall rimelig forfærdelig å bli ignorert på den måten.
Det var jeg ikke vant til, fra da jeg handla karameller, (til 10 øre), i butikkene, på Østre Halsen, osv., husker jeg.
Så folk var kanskje mer jævlige/ondskapsfulle i Sætre?
Det er nok ikke umulig.
Eller hva dette kan ha kommet av.
Så en advarsel for folk som er fra Sætre, i Hurum, det synes jeg nok kanskje er på sin plass.
(Etter å ha fått det ganske så fæle ‘flashback’-et her nå).
Men men.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
[email protected]
Erik Ribsskog (Personnummer 25: Aldri noe bra å føle seg oversett, uansett grunn.. Dårlig oppførsel av de i den butikken syns jeg … Ønsker deg alt godt :))
Bruker også å kjøpe = Oslo 🙂 Støtter heller de enn Romenerne jeg da ;x
Et bra blad å kjøpe…… og en sannhet å lese <3
Flott blad
Jeg kjøper også det av og til 🙂 Ikke ofte men av og til. Og det med å se folk i øynene og si nei, når man ikke vil gi penger eller kjøpe, kanskje bare hilse , det er viktig tror jeg. AT folk føler seg sett 🙂 Klemmer <3
Jeg syntes det er viktig se folk i øynene uansett. Gir til de som ikke har det like bra som meg, men ikke Rumenske tiggere.
Anonym: Enig i det :)) Man kan ikke gi til alle..men noen ganger føles det riktig å gjøre det :))
frodith: I Oslo er det jo mange som selger ..her er det ikke ofte jeg ser noen selge =OSLO..
Enig , bedre å se på folk å nikke eller smile uansett <3<3
Anonym: Mye lesestoff :))
Margrethe: Enig i det <3
Søtmonsen ): Hyggelig å kunne støtte ..og man finner sine ting der en har lyst til å bidra :))
Ja her i Bergen har vi Megafon, kjøper det innimellom, og det står alltid mye interessant der 🙂
Eg Kjøper som regel =OSLO når eg er østafor. Spørs om eg gjør det fast når eg flytter, men av og til hvertfall. Gir av og til til dei eg ser trenger det, men eg gir ikkje til Rumenere. Det er blitt ett prinsipp for meg. Kanskje stygt, men ein kan ikkje hjelpe alle uansett.
Men eg prøver å vere hyggelig hvertfall. Ha ein fin søndag vennen
Kjæpte =Oslo noen ganger men det ble det slutt på. En sjelden gang gir jeg noen kr til tiggere, eller en banan eller små knekkebrødpakker. Tenker som så at hvis det var jeg som satt der ville jeg blitt takknemlig hver jeg fikk noe. Ha en fin dag.
De ordene skal vi nok legge oss på minnet. Medmenneskelighet og respekt uansett omstendighetene.
Siv Svanem: Helt enig <3
Helge: Fint å kunne gi litt innimellom ..enten det er mat eller penger :)) Ja det er lurt å tenke litt på hva en selv hadde satt pris på i en slik situasjon :)) Kos deg med uka videre :))
gretashobby: Man trenger ikke gjøre det så ofte, litt er bedre enn ikke noe :)) Og man velger jo hva en vil gi til…Å oppføre seg høflig er viktig uansett hvem det er overfor :)) Klem <3
spisogspar: Hyggelig å bidra litt innimellom :)) Fine blader ja :))