Ikke så ofte jeg skriver om at jeg er syk, men av og til gjør jeg det forde det er en veldig stor del av livet mitt og meg. For de som ikke har lest bloggen før ,er det slik at jeg, som det står i profilteksten har diagnosen ME, dette står det litt mer om i arkivet ,under: personlig.
Jeg skriver ikke om sykdommen, da er det bedre å søke opp på nettet, for det er et så omfattende tema, jeg har bare skrevet litt om hvordan jeg har det etter at jeg ble syk.
Men så var det overskrifta da, etter at jeg ble syk har jeg hatt et par opphold på Vikersund kurbad, noe som for meg har vært veldig positivt.
Under siste opphold der ,for ca et år siden, prata jeg mye med min kontaktperson om at jeg følte at det at jeg for tiden ikke var i jobb, ikke trente, var med på svært få sosiale ting osv.. , gjorde at jeg følte at jeg bare overlevde ikke levde .
Så snakket vi om hva jeg klarte, og jo jeg bakte en gang i uka, gikk tur av og til, tok en kaffe og handla med mann min på lørdager, lagde litt god mat til guttane når de kom på besøk og noen andre småting…da nevnte hun en bok som het : Å leve et liv, ikke vinne en krig…som handler om å forsone seg med hvordan livet faktisk er nå.
Jeg har ikke lest boken ,men minner meg selv stadig på tittelen, som gjør at når jeg nå gjør små ting i hverdagen , setter jeg pris på det i stede for å tenke på alt jeg gjorde før…jo, jeg …LEVER ET LIV….jeg trenger ikke …VINNE EN KRIG…
#blogg #vikersundkurbad #vikersund #mindfulness #bøker
Høres ut som en bok mange kunne ha godt av å lese det da =) De små tingene i livet som man gjør eller gleder seg over , er jo ofte de viktigste ja :o) Deilig at du har ett slikt sted du kan dra til når du trenger det også :)) Og skjønner at det sikkert ikke er bare bare med en slik sykdom . Men det går ann å leve likevel da uten å måtte vinne noen krig , slik som du sier her . Fint sakt og sikkert en bra bok ja <33 God klem fra meg <33
Eg er full i arr på kroppen som viser eg har vunnet et slag eller fler,men siden eg ikkje lider like mye av flink pikesyndromet sommange syke jenter gjør så innser eg at eg bidrar med mye tiltross for situasjonen. Man skal ikkje føle skyld for at hodet VIL,men at kroppen ikkje spiller på lag.
Når vi feile sånne *tulleting* som likssom ikkje er noe folk kan SE så får man ofte den følelsen der tror eg, spesielt de superaktive fra før.
Eg innser min begrensning og gidd ikkje føle meg mindre verd eller at eg MÅ erobre verden for det. Tilogmed de som er 100% klarer jo ikkje det. Så kose deg med din mstring og nyt Livet som det er, ikkje som det var. Tenk positive tanker og vær takknemlig. Tenk om du hadde blitt syk som 18 åring? eller med barna små?
Eg tror på at man skal kose seg og at Livet blir mer verdifullt og mer kvalitetsfyllt da.
Begrensninger som er fysisk er ikkje lik mindre verd -husk det
klemmeting <3<3
Veldig viktig det der 🙂 Å du er kjempe sterk også, det er en bok vi alle burde lese egentlig 🙂 Jeg ser søsteren min har jo også ME, når hun først fikk diagnosen så var det jo ingen av oss som viste hva det var eller dreide seg om, men hun har hatt det nå i overkant av 4 år eller noe 🙂 Så vi lærer jo noe hele tiden 🙂
Så sant. Det er viktig å fokusere på det man kan og ta være sammen med sine kjære. Flere spurte meg “hva skal du gjøre nå da?” e.l. da jeg ble pensjonist nå nylig. Det er ikke noe problem, jeg har mer enn nok å holde på med, ikke minst har jeg bedre tid til barnebarn.
Misforstå meg rett, men jeg mener at når man har en diagnose så er bare det av og til en krig, hver dag kjenner man virkelig at man er til, men det er ikke dermed sagt at man ikke vil. Viljen kan være så utrolig stor, samtidg så kan den også gjøre vondt, vondt fordi det er faktisk ikke alt man får gjort uansett hvor mye man vil. Det er ikke bare de små ting som betyr noe, men de hjelper mye også de, mange små kan til en stor bli. Det handler om å være seg selv ,men samtid se andre, og ikke minst , ta vare på alle , men ikke glemme seg selv. Alle har sine måter å møte hverdagen på, oppskriften finnes ei på det, men vi er laget tøffe og får det meste til. Klem 🙂
Jeg tror det er viktig til enhver tid og være tilstede i DEN MAN ER, akkurat der og da. For det kan endre seg hele livet. Er det ikke ME, så kan det være lavt stoffskifte, depresjoner, eller andre ting. Og hvis vi sammenlikner oss med oss selv, sånn som ting VAR eller sammenlikner oss med ANDRE, blir det alltid feil. Og man blir ikke glad. Men sånn som du har gjort i sommer, med kose deg sånn som DU orker, DET er riktig det!! Ta en tur i nærheten, ligge på hotell DER. Finne små fine plasser som man slipper dra hele Norge rundt for å se. Kose seg hjemme, med små sysler 🙂 som gir en noe selv.Ting kan endre seg, og at du orker mer senere, men det ser du DA. Jeg synes du virker så bevisst sykdommen din, og gjør alt rikitg. Og du virker på meg også tilfreds 🙂 Jeg er selv veldig fornøyd med å kose meg med små ting 🙂 Stor klem til deg <3
cathrinehenriksen: Mange ,friske også som stresser med å klare alt. Ja oppholda der har vært veldig fine, også er det svømmebasseng der også ,og det syntes jeg er avslappene 🙂 Klem <3
cuskima: Ja folk har ulike grunner til at en må ta mer hensyn til seg selv :)..Man er absolutt ikke mindre verdt om en er syk, men en blir veldig var på hva andre mener å tenker, selv om en jo egentlig bare burde “drite”i det..Takk snille deg..Klem <3
Therese Bråthen: Tusen takk, ja det er en sykdom som ikke er lett å skjønne seg på, men som du sier en lærer og forstår mye underveis..<3
strikkogtov: Ja,man må lære seg å legge lista litt lavere :)..så kos å ha god tid med barnebarn, jeg har ingen foreløpig…Ha en fin kveld 🙂
Det så sant du <33
AnitaB: Forstår hva du mener og er veldig enig med deg. For meg har det også vært “full krig” for å prøve å bli den jeg var, men jo mer jeg kjempa , jo dårligere ble jeg, så først etter at jeg ikke prøvde å “vinne”denne krigen, har jeg hatt små fremskritt. (nå har jo du en annen diagnose,så ikke sikkert det er slik for deg )..ja man finner sine måter , og enhver vet best hva som funker for dem 🙂 Stor klem til deg<3
Alle bør jo sette seg ned å tenke over kva ein fyller livet med. Både dei som kalrer “alt” og vi av oss som har ein sjukdom, skavank elelr noe som gjør at ein ikkje kan gjør overe med på alt. Finne ut kva som er viktig i livet og sette pris på det ein klarer. Det ein ikkje klarer, kan andre gjøre 😀 Nyt dagen og kvelden min skjønne. klem
Bare drit i det du -de som ikjke betyr noe spiller ingen rolle og de som er viktig VET og kjenner deg 🙂
<3<3
frodith: Så riktig, det er mange ting en må takkle i livet, som en gjerne skulle ønske var annerledes, men så er det bare sånn, og da må en leve ut i fra det, og gjøre det beste ut av sittuasjonen, men det er også lov til å kjenne litt på at en er lei seg og forbannet av og til, men ikke bli der….tror jeg har taklet det ganske bra ja, og er stort sett positiv, takk for fine ord 🙂
Ha en fin kveld og klem <3
cuskima: <3
gretashobby: Ja det gjelder å finne noe meningsfullt, ut i fra si sittuasjon. Og gjerne noe som er “bare for en selv”, en har så lett for å prioriter andre først. Bloggen har blitt litt min greie nå 🙂
Har heldigvis en VELDIG hjelpsom mann . Stor klem fra meg <3
Det har eg også. Ein veldig flink mann. Ikkje alltid han ahr tid, men han vasker golv og støvsuger når det trengs. Blant anna
gretashobby: Det er bra <3
cathrinehenriksen: <3
Ja, det gjør man så absolutt 🙂 <3
Therese Bråthen: <3
Det er ei viktig bok du skriver om her, en alle burde ha lest. Vikersund bad gjør en utrolig god jobb for de som trenger det, der er det fagfolk som kan få livet på stell igjen. Samtale er en ting men og oppleve at man gjør noe positivft er en glede for alle. Ellers så var jeg innpå bloggen til Stina, ei dyktig jente med bein i nesa, kult at hun er blitt interjuvet av NRK. Stina og sønnen din er et søtt par, passer godt sammen. Ønsker de alt godt.
Helge: Sant, jeg likte meg veldig godt på Vikesund, fint å rusle nede ved vannet der, og bra opplegg på oppholdet der .)..Ja hun er flink å blogge, har jo holdt på en del år, og har mange unge lesere. Stilig par ja..Tusen takk 🙂
Kjenner meg veldig igjen her altså. Jeg har ikke ME, men legen min har nevnt at kanskje jeg burde til utredning. Uansett er jeg fryktelig sliten og utmattet, alt for ofte. Men overfor andre er det litt vanskelig å si liksom. For det er akkurat som at man er lat, og ikke gidder. Det er jo ikke en “sykdom” som vises på det ytre. Så jeg har faktisk slitt endel med akkurat det jeg.
Men uansett, jeg er jo veldig enig i det å leve. Og å glede seg over alle gode stunder. Ta vare på minnene. Det er en glede i seg selv. Du har så fin blogg. Man blir glad av å lese her hos deg 🙂 Og det hjelper og motiverer 🙂
Ha en koselig kveld 🙂
Klem <3
Eva: Ja du burde sjekke, ikke at det hjelper å ha diagnosen ,men da er det litt lettere å forklare for andre hvorfor en er sliten /utmattet..Det er veldig vanskelig det der, blir liksom en tilleggsbyrde å skulle forklare andre, og man vil jo helst ikke virke sytete 🙂
Ja fint å sette pris på det en faktisk får til :)…Så hyggelig å høre, jeg er glad i deg og din blogg også..Stor klem<3
Føler ganske ofte at jeg må vinne flere kriger, for og leve et liv jeg… Og man blir jo møkklei av det iblant 😉
Men jeg skjønner godt hva du mener her. Jeg setter umåtelig pris på de dagene uten kriger, som bare er fyllt av liv. Samtidig synes jeg det er viktig og huske at det kunne faktisk vært mye værre, og at hver og en skulle sette mer pris på det de har.
Vi har alle vår egen sekk med dritt, og vår egen sekk er kjent, vi vet hvordan vi kan takle den… Jeg ville ikke bytta drittsekkken min med noens, he he 🙂
Hmmm, dette ble jo bare rot (som vanlig) håper bare du skjønner litt hva jeg mener, he he 🙂
Ønsker deg en fin kveld <3
Nemi Rebella: Tror jeg forstår deg, ja ..er enig med deg i at man blir “dritt”lei av dårlige dager.
Bra du også klarer å sette pris på og gleder deg over det som ER bra.
Med overskrifta tenkte jeg for mitt vedkommende bl.a på at hver gang jeg klarte en liten ting hjemme, tenkte, ja nå kan jeg begynne å jobbe litt igjen, for det føltes som det kun var det som var et ordentlig liv, men hver gang jeg forsøkte meg igjen ble jeg dårligere. Så det å akseptere at jeg faktisk ikke kan jobbe akkurat nå, gjør at jeg kan sette mer pris på det jeg gjør her hjemme..at det er et ok liv det også…oj det ble mye tekst..hehe..Fin kveld du også <3
Flotte og sanne ord. Det viktigste i livet er å leve her og nå. Det finnes noe godt hver dag om en bare lærer seg å finne det og ikke minst nyte det. Liker så godt å tenke tanken på at livet er nå, ikke neste dag eller neste år. Før stressa jeg bare med alt som skulle skje etterhvert.
venkesstrikk: Tusen takk . Ja å lære seg å nyte de “små” ting er viktig. Om en alltid bare jager etter neste ting, blir det fort stress og det er ikke bra for noe. Takk for hyggelig tilbakemelding <3
Det er veldig kloke ord som flere av oss med sykdommer har godt av å bli minnet på:)
Gunnipi: Så bra du syntes det :)…takker for tilbakemelding <3
Bare hyggelig <3
Gunnipi: <3
Hehe, jeg tror kanskje noe av grunnen til at jeg blir så engasjert i dette, er fordi jeg selv har brent lunta i begge ender flere ganger enn jeg har tall på… Så sitter man der da, i drittdårlig form etterpå. Fordi man skulle rekke på så mye at kroppen ikke klarte og henge med i svingene. Jeg er fortsatt altfor “flink” til det, men jeg blir litt klokere for hver gang, he he 😉
Jeg har ikke ME da, men noe helt annet. Uansett tror jeg dette er noe alle med en eller annen “defekt” kjenner seg igjen i 🙂
Godt at du har klart og slått deg til ro med at livet er slik nå. Det gir litt mer ro i sjela, og det fortjener du 🙂
Nemi Rebella: Bra å være engasjert da :)… man lærer underveis, men alikevel gjør man nok mange ganger alt for mye i forhold til det formen tilsier ..
Ja dette er nok likt for folk som “sliter”med ulike ting…Tusen takk og alle gode ønsker til deg<3
Jeg tror det er mange som lever en krig?
hvis du ikke opplever nedsatte funksjoner så blir tingene som en selvfølge. Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at mine ble forbigåande da de gjorde det. Kunne like gjerne vært motsatt, og jeg kjenner meg selv. Det hadde blitt en krig uten tvil. Staheten min har ført meg langt, men kanskje av og til for langt.
Nyt det du kan, lev livet du kan, og det er så enkelt som det. Da har du det bra, og de rundt deg opplever det også.:)
Fint og viktig innlegg! Tøft av deg å skrive så åpent. Og jeg er helt enig i budskapet i den boka – det er noe man må minne seg selv på noen ganger.
<3
Vi må gjøre det beste ut av dagen og ta en dag av gangen..Og eg har det samme som deg og eg skjønna kordan du og andre har det. Og eg det e alltid beste er å tenke positiv og eller gjør noen positiv rundt oss enn å uffe seg for ingenting, ellers blir man ikkje bedre av seg sjøl .Og for meg e kreativitet viktig for meg, uten kreative duger ikkje for meg. Flott innlegget som du har skrevet. God klemma..;)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Mange som har det tøfft ja, og” gjett om ” jeg har kjempa…men om en som har brukket beinet tror han kan gå vanlig på det med en gang ,gjør han det bare værre…slik føler jeg også for min del, at jeg gjør størst fremmskritt når jeg ikke prøver FOR hardt ,men går steg for steg…Så bra dine “plager”var forbigående <3...Takk for fine ord , ha en fin dag og klem fra meg:)
Annemarte G. Norevik: Tusen takk. Ja tenker det er viktig å minne meg selv…og andre på dette av og til. Men stort sett har jeg positive innlegg , om positive ting 🙂 Takk for tilbakemelding !
Karin: Ja, jeg tenker man får mest fremskritt ved å gjøre positive ting , og i passelig mengde 🙂
Man skal selvfølgelig utfordre seg selv, men ikke “gape over” for mye av gangen, da blir som regel” vondt værre”…og da blir man jo aldri frisk, så litt og litt mot målet..:)
Så gøy at du er kreativ, jeg syntes blogginga gir meg mye akkurat nå, og familien og baking bl.a….Stor klem til deg <3
Akk, ME er nok ikke en diagnose som er veldig moro tenker jeg.
Vi har jo bare et liv, så en må jo leve det på best mulig måte og det tror jeg nok også at du gjør 🙂
En kake i uka er MYE mer enn jeg får til på akkurat det. hæhæ.. Baker kanskje en i året XD
Lithanna: Skulle helst vært frisk ja, men mange positive ting også..heldigvis 🙂
Nå baker vi for det meste grovt brød, kake bare av og til…må jo være litt sunn..hehe..
Fin dag videre 🙂
Synes du virker så tapper med dette, for det kan ikke være mye lett å ha noe slikt å streve med og å leve med. Jeg er imponert over det du orker og håper du føler deg glad og stolt over alt du klarer, for det synes jeg du fortjener å føle, virkelig♥
Fromfat2phat: Takk,hyggelig sagt av deg 🙂 Jeg prøver å være positiv og er fornøyd med det jeg klarer, men har måttet venne meg til å gjøre omtrent like mye på en uke som jeg før gjorde på en dag…
Og det står det mye respekt av, for det må være forferdelig vanskelig å skulle kutte så mye ned på ting man har pleid å gjøre – det er ikke lett å måtte høre på kroppen når hodet og viljen vil så mye mer! Men jeg har selv erfart at det desidert beste er om man tar kroppens signaler på alvor, ellers kan man risikere kjempesmeller. Det tok noen smeller før jeg ble flink til det selv;) Man lærer hele veien:)
Fromfat2phat: Takk, det blir en vanesak, men føler det går ørlitt fremover, og det er jo bra…
Enig, man MÅ lytte til kroppens signaler, men det forstår man jo ikke før man er helt på bånn..
Man lærer etterhvert ja, og det betyr ikke at man ikke skal utfordre og “presse”seg selv litt..men kjenne etter hva man blir bedre av og hva som bare forverrer plagene…Bra du også takler det bedre etter hvert..<3 <3